Denne utstillingsplassen blir gjenstand for en lukket konkurranse hvor fire kunstnere (bl.a. Sørlandske Jan Freuchen) skal feide om æren og oppdraget. I tillegg vil ordføreren at motivet skal fastsettes; det må trekkes inn elementer av brannhistorien til Kristiansand. Det er også prekært for Grundekjøn at det allerede nå fastsettes eksplisitt hvilken 30 år eldre Sørlandskunst (i oppslag hos kommunen) som skal få utsmykke bygget i fremtiden. Hans protester mot kunstplanen er absolutt ikke noe 'kommunalt tullball', da det ifølge ham har gitt mulighet til å bringe inn disse tre elementene om den Sørlandske identitet inn i debatten.
Ordføreren virker redelig i sin argumentasjon og i hans oppgave å fremme byens og innbyggernes sak. Men har han rett når det gjelder Kristiansanderes og Sørlendingers 'identitet'? For hva er det som er så spesielt med Kristiansand annet enn at det er en havneby som er fullstendig åpen, et gjennomtrekksted, en energibunt og et knutepunkt for alle slags mennesker, impulser, inntrykk og uttrykksmåter.
Hva er mer naturlig enn at en kunstner utenbysfra får utsmykke vårt nye rådhus? Det er jo en del av vår Kristiansanderidentitet å hente inn krefter nettopp utenfra. Også når det gjelder det at motivet ved trapperommet skal fastlegges allerede før kunstneren har blitt utvalgt, er interessant. Men denne holdningen gir lite spillerom til en kunstner for å leke seg med nettopp dette; motiver, historie, uttrykk, inntrykk osv. Byen er jo vant til å ta en sjanse, til å la kreativiteten råde litt, å la seg bli overrasket.
Kristiansanderen og Sørlendingen er blitt vant til både figurativ og non-figurativ kunst de siste tiårene. Det tar litt tid noen ganger, men bra kunst kan vi jo godt venne oss til. Til slutt, det er alltids lov å håpe, men kan det garanteres at man finner representativ toppkunst fra de siste 30 år i kommunens depot? Derfor bør den også absolutt kartlegges, for å finne ut om toppkunsten fra den gang ble oversett. Kunst som tåler tidens tann blir ofte anskaffet av dem som har vært ute og sett en del kunst, de som tør å ta en sjanse og som kjenner igjen et kunstnerisk varig uttrykk.
Vi må absolutt respektere den kunstneriske historien vår, men i tillegg kan vi jo oppføre oss som Kristiansandere; nemlig tenke visjonært og strekke oss litt lenger enn nesa er lang.
Just what is it htat makes today's homes so similar, so bland? (2012) Lasse Årikstad |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar