André de Jong: sterke bilder, nye tanker. På atelierbesøk.

André de Jong (født 1945) fikk sin utdanning ved Jan van Eijck akademiet i Maastricht. Idag arbeider han langt fra allfarvei i det nederlandske 'lake district' Friesland. Han baserer mange av motivene sine på torsoer, hender, menneskehodet, fugler, natur. Alltid med en slags abstrakt tolkning av det gitte. Mye av hans arbeider er monokromt og man ser variasjoner mellom grått og sort.

Dette er en utfoldbar tegning på preparert papir i trekkspillfolder hvis jeg ikke husker feil. Veldig skulpturell tegning. Fotografiet viser liten rettferdighet til kunstverket. Jeg håper jeg kan få kunstneren til å ta det med en gang på en utstilling her.

 Vi er jo på atelierbesøk...

Kunstneren drar gjerne og ofte til Island for å la seg inspirere. Her en av de mange fossene. Tusj på papir.

En veldig interessant of 'forstyrrende' serie med hoder. Alle med en eller annen begrensning, under tvang.

Vekslingen mellom tilsynelatende nøytrale naturskildringer til en tydelig politisk stemme gjør det til et minneverdig besøk. Det er en sikker hånd vi møter her, en sterk vilje og som jeg sa, nye tanker.

Soloutstilling Zoltin Peeter: The Map / The Area i arteriet

Lørdag fant åpningen av The Map / The Area sted, og her er en liten stemningsrapport.

Zoltin Peeter arbeider mye med blandet teknikk på enten papir eller bomullscanvas. For denne utstillingen har han tatt med seg bomullen. Den er lettere å frakte enn papir. Bilen var jo også ladet med campingutstyr til hans tre-ukers rundreise i Norge.

The Cloud og The Map/The Area som bakgrunn her for litt observasjon. Peeter bruker som elementer i sin kunst strukturer i landskapet og strukturer i fjellformasjoner. I tillegg er de imaginære linjene vi ser på kart viktig, som kontrast og som en erindring om et slags styrende element i hvordan vi opplever landskapet. I bildet The Map/The Area (til høyre) ser vi hvordan kunstneren zoomer inn på territoriet med et kryss, en stedsbestemmelse, eller som en kameralinse. De buete linjene i rødt, oransje, gult grønt og fiolett henspeiler på polarsirkelens buete form og nettopp regnbuens farger. Kort fortalt er kunstverkene en slags fri gjendiktning av data som kunstneren møter på sine reiser i Norden. Sorte linjer kan være fjell, fosser, konturer av snø som smelter, meridianer på kartet og minner om lengre vandreturer.

arteriet tegner og forteller. Kunstneren i forgrunnen. De mindre arbeidene til Peeter inneholder og formidler de samme elementer og verdier. Men de er litt mer lekne, mer som en improptu. Man kan kalle de større verkene mer for symfonier, mens de små verkene kan minne om en slags strykekvartett eller nettopp en 'improptu'.

Veldig hyggelig med lydhør forsamling. Vi gjennomgikk Peeters elementer i arbeidene sine, hvordan han henviser til virkeligheten med en ganske streng tilnærmelse. Han ivaretar strenge selvpåtatte grenser for hvilke elementer og temaer han vil bruke. Likevel kan vi spore en stor frihet innenfor de satte rammene. Tegningene er  en slags svart-grå-hvite landskapsmalerier. Det er kanskje er en selvmotsigelse i den romantiske tradisjonen. Men Peeter kaller seg mer en neo-romantiker. Balansen er viktig, kartet /terrenget, mørke / lys. Men ikke minst kjærligheten til og lykken over å oppleve det nordiske landskapet. arteriet er veldig stolt over å dele denne kjærligheten med dere. Utstillingen varer til og med 13. juli. Åpningstider er ons - lør, 12 - 17.

Avslutningsvis, Zoltin Peeter ser på Øyet. 

Turen til Bergen (5te og siste) Tony Matelli

Tony Matelli ble vist på museet i Bergen, på en av avdelingene der. Etter å ha sett Mueck, blir utfordringen å plassere disse to i forskjellige leirer. Sistnevnte blir ofte kalt for hyperrealist, mens Matellis kunst kalles American New Realism. Matelli er amerikansk og Muech er australsk som jobber i England. Kulturforskjell kanskje, eller ikke? Uansett er det kanskje på sin plass her å spore et par typiske Beatles/Rolling Stones forskjeller, eller gospel/funk?

Nettsiden til Matelli er veldig sjenerøs, og gir deg en innsikt i de siste års nyrealistiske arbeider. Men her kan du jo sjekke et par arbeider som ble vist i Bergen.

Turen til Bergen (4) Ari Behn, Per Heimly og Unni Askeland på Galleri Nygaten

Denne utstillingen er for lengst over, men jeg syntes den hadde litt relevans både når det gjelder galleristen og kunstnerens og kunstens rolle. Askeland som du ser her har rettet seg mot Munch og en slags pastisj av nevnte kunstner. Jeg er ikke helt sikker på om dette er en hyllest til ham eller en egen versjon. På en måte savner jeg et tydelig eget billedspråk hos kunstneren. Warhol laget jo også pastisjer, men på en egen måte. Her ligner pastisjen veldig mye i stil på originalstreken. Jeg er klar over at det er antagelig ikke det Askeland er ute etter. Det virker mer som hun setter et stort spørsmålstegn ved aktualiteten til bildene hun selv tolker. Altså Munchs aktualitet. Hvilket er et legitimt spørsmål i og for seg. Kunsten hennes beveger seg mer over i kunstteori/filosofi. Det spørsmålet trenger vi alltid, men trenger vi denne kunsten? Er vi så sultne på Munch at vi ikke kan leve uten Askeland? Eller er vi så lei av Munch at vi trenger henne? Hvis det siste er tilfelle, synes jeg godt hun kunne ha lagt inn litt flere overraskelsesmomenter...

Per Heimly har en veldig gotisk effekt inne i dette rommet. Dramatikken formelig spruter ut av arbeidet. Den sakrale stemningen blir heller ikke mindre av konteksten. Bildet spiller absolutt ball (no pun intended) med interiøret, hvilket får man til å undres seg over den mektige rollen settingen har til å bestemme betydningen av et bilde. Ikke bare det, men hva med galleriholderen. Gir et bestemt interiør en ekstra dimensjon i bildet, eller bare forsterker det som allerede prøves å formidles?

Ari Behn har absolutt en bra strek. Han har noen fargerike ideer, ligger og svever litt mellom Cobra og 80-tallsmote. Med 'All that beauty in the dirt' er jeg ikke helt overbevist ennå, og skulle gjerne ha sett mer fra tegnebordet hans. Jeg forstår ikke helt sammenhengen mellom temaene han virker å ville formidle og billedspråket. Skulle gjerne hatt litt mer informasjon rundt dette. Setter forøvrig pris på at han ser ut til å styre unna de veldig store dramatiske temaene i denne utstillingen. Denne delen av arbeidet hans virker mer behersket enn andre mer utagerende verk jeg har sett av ham i det siste.

I stedet for å virke forsterkende på bildene, står interiøret her i en sterk kontrast til Behns arbeid. Det morsomme er at både bildene og bordsettingen er nitidig og nøye gjennomført, hver på sin måte. I dette bildet foretrekker jeg bordsettingen. Synes Behn's arbeider heller litt for mye mot tidligere nevnte designen, hvorpå man kan spør seg selv om han egentlig vil proklamere kunstens begravelse. Det er forsåvidt okei, men det fungerer ikke for meg. Not tonight, Josephine.

Galleri Nygaten; et forfriskende sted å gå hvis man er lei av den herskens modernismen med sine rette streker, white cube og moraliserende stilisme. Her kan man komme og bli overveldet av lyssettingens virkemidler, både i interiør og i malerkunst. Her kan man komme og undres over en verden av figurativ billedkunst som man som innbarket modernist noen ganger glemmer eksisterer.

Tur til Bergen (3) Sigrid Thorbjørnsen og Kystens Katedraler

Ok, vi må jo ha et bilde fra Fløyen også. Litt grått vær, men det kan jo skje i de beste byer!

På Hansamuseet, et portrett av selveste Kristian IV. Tenkte jeg skulle dele det med mine sambygdinger.

Pen grafitti på vei ned mot Hurtigruteterminalen. Etter en deilig kaffe, på en av de deilige cafeene i Bergen.

Litt folk her bak restauranten. Thorbjørnsens arbeider får mange gjenkjennende blikk.

Mens mesteparten av arbeidene og publikum befinner seg her ute, ved Hurtigruteterminalens restaurantavdeling og påstigning.

Et lite utdrag av fyrsamlingen som ennå stilles ut på Hurtigrutens avgangsterminal. Her ser dere Kjeungskjær Fyr

Songvaar Fyr

Ulvesund Fyr

For flere fyr og andre fotoarbeider av Sigrid Thorbjørnsen, sjekk denne linken. Utstillingen er blitt mulig gjennom et samarbeid mellom Hurtigruten og www.lighthousesofnorway.com.

Idag åpner også utstillingen med disse bildene av Coastal Cathedrals i Trygve Lie-galleriet i New York.

Turen til Bergen (2) Masterutstillingen og Den Røde Tråd på Realfagbygget

Man entrer Realfagbygget, og etter et par sekunder ser man, bak rampen og annet informasjonsmateriale, Den Røde Tråd.  Et av hovedverkene til Else Marie Jakobsen. Hun kjempet faktisk om utsmykkeræren sammen med en annen Kristiansandkunstner, Kjell Mardon Gunvaldsen. Hennes arbeid står i sterk og fargerik kontrast til det ellers veldig strenge bygget. Forøvrig fredet, bygningen altså.

Vanskelig å få et bra inntrykk av verket i sin helhet. Men slik virker det på publikum sett fra begynnelsen av rullestolrampen.

Teppet er delt i tre motivgrupper, den første omhandler uttrykket i vikingtiden. Vi har flere dokumenter på en rik tekstiltradisjon også for tusen år siden. Bayeuxteppet, Baldisholteppet og enkelte tepper i Osebergskipet er et par påminnelser om at tepper ble brukt til å fortelle en historie.

Den midtre delen av kunstverket er en hyllest til tekstilkunstnere fra tidligere på 1900-tallet som Hanna Ryggen og Frida Hansen. Ryggen var blant annet kjent for sitt engasjement i veven. Hansen brukte åpnge renninger. Dette var elementer Jakobsen selv tok i bruk i sin vev.

Tredje delen av teppet er en hyllest til tekstilkunstnerne i Jakobsens egen tid.

En annen kunstner på realfagbygget er Jane Sverdrupsen. Hun har her inntatt og innredet et par tidligere laboratorier. Hun ser ut til å prøve å organisere det laboratoriumlivet som tidligere var på bygget. Skap og bord blir gjeninnredet, samtaler blir tatt opp og lyttet til og samlede elementer blir gjeninnsamlet og ordnet. Strippet for vitenskapelig betydning gjenstår gjenstandene nakne, og må kjempe for en helt annen eksistens, den estetiske, men også den filosofiske. Der balanserer verket antagelig på en fin linje
.

Turen til Bergen (1) Masterutstillingen 2013 på Kunsthallen

Rund mai i år var arteriet på tur til Bergen. Vi opplevde innredning av utstillingen til Sigrid Thorbjørnsen på Hurtigruten, Masterutstillingen på Kunsthallen i Bergen, litt Munch, og litt Tony Matelli. Fin tur altså!

Susi Law Wai Shan In Between Homes. Et prosjekt hvor kunstneren viste geografisk hvor hun hadde bodd i Bergen under studiene. Samtidig byttet hun gratis ut noen av fotografiene sine med plakatene til 'vanlige mennesker'. Denne prosessen ble dokumentert, kartlagt og evaluert. Her ser du minner fra turene hun tok da hun byttet kunst mot plakater.

To kunstnere: Bak, Kristin Runarsdottir med Fields of Possibilities. Grafisk-matematisk utsetting av muligheter i bearbeidelse av felter, det være seg sport, gress, arbeid eller kanskje hva som helst? Kanskje for å ordne livet ellers?

Foran ser du installasjonen til Fredrik Berberg Oh my God, I'm back. I'm home. all the time, it was... (The monument of dualities) Litt irriterende verk, både tittelen og installasjonen. Fikk ikke så mye grep på tankene rundt. Men visuelt fungerer det ganske bra, synes også det var litt humoristisk. Sprelsk og fantasifullt. Og litt bombastisk.

Marit Tunestveit Dyre med hennes Enmannstelt. Likte det godt. Litt mer innadvendt arbeid, men veldig tiltrekkende. Hun hadde også et par andre 'skjerm-midler' mot menneskeheten stilt ut der. Også veldig tiltrekkende. Tegningen viser skissene til dem. Liker egentlig veldig godt tegninger....

Veronica Rebecca Johansen, tekstilkunstner, med hennes arbeid Time Machine. Litt grufullt. Men moro å se hvor tekstilkunsten tar veien!

Hedwig Sønstabø Thorkildsen tok for seg mer eller mindre klassisk malerkunst, i allefall i dens representasjonsform 'bildet' her i Accumulate. Silketrykk på aluminium. Visste ikke at det gikk an. Bra bilde, forresten.

Her ser du Tora Endestad Bjørkheim sin proposal. Ble helt satt ut. Effekten på meg var ganske stor. Helt i tråd med den minimalistiske tradisjon. Ble veldig lykkelig. Hun er kanskje ikke den første som har vandret denne stien, men arbeidet fungerte veldig bra, der og da. Effektivt som bare det. Kudos.

Neste blogpost blir om realfagbygget i Bergen, Else Marie Jakobsens Den Røde Tråd og en annen Masterkunstner som invaderte bygget, nemlig Jane Sverdrupsen.